Den 30. januar 1939 kom Ruth Maier til en familie i Lillestrøm som tok seg av henne. Arne Strøm hadde kjent Ruths avdøde far, han var ansatt i telegrafverket. Overfor myndighetene borget han for at hun ikke ville falle den norske stat til byrde. I august 1939 begynte Ruth i avgangsklassen på Frogner Skole, på latinlinjen, og der tok hun eksamen artium.
Mai 1940, da Ruth var nitten og et halvt år, tok hun norsk eksamen artium. | HL-senteret
Annenhver dag skrev hun til sin søster Judith ("Dittl", "Dita") eller til sin mor og bestemor i England; hun beskrev livet i Norge, problemene med å være flyktning og ung kvinne. Forgjeves prøvde hun å finne en mulighet til å få innreise til USA.
Senhøstes 1940 ble hun kjent med Gunvor Hofmo, og helt fram til deportasjonen opprettholdt de to sitt inderlige vennskap og sitt nære forhold. Den norske forfatteren tok vare på Ruths dagbøker. Hun kom aldri over Ruths voldsomme død.
Med det tyske overfallet på Norge 9. april 1940 havnet Ruth igjen innenfor nazistenes maktområde. Den tyske okkupasjonsmakten, og de norske nasjonalsosialistene under Vidkun Quislings førerskap, ble en livsfarlig trussel for den jødiske befolkningen i landet.
Lørdag, 20. juli 1940, Lillestrøm
"Lillestrøm er ikke til å holde ut lenger. På alle bauger og kanter støter man på tyske soldater. Alltid like selvbevisste blunker de til de unge pikene, alltid like betatt av uniformene smiler pikene tilbake. Det gjør så vondt." | HL-senteret
Tidlig januar 1941, Biristrand
"Jeg kan ikke si hvor varm jeg føler meg sammen med Gunvor. Jeg elsker hennes dype øyne. Jeg elsker hennes tilbakeholdne måte å snakke om tingene på." | HL-senteret
<< Ruth Maiers korte liv - innhold