Ruths foreldre meldte seg ut av IKG – den israelske menigheten i Wien – i 1927. Men ifølge "Nürnberglovene" av 20. mai 1938, som ble iverksatt etter at nazistene hadde overtatt makten i landet, ble Irma Maier og hennes to døtre likevel ansett som jødiske. I tillegg til overgrepene i det offentlige rom fulgte sjikane fra myndighetene og inndraging av statsborgerlige rettigheter.

Ruths dagbok dokumenterer hvordan hun – til tross for oppveksten som fullt og helt assimilert østerriker i en ikke-religiøs familie – utvikler følelsen av et jødisk "vi" etter hvert som jødehatet i omgivelsene stiger. Til slutt bestemmer hun seg for å gå inn i et slags skjebnefellesskap med det jødiske. Det var særlig natten mellom 9. og 10. november 1938.

Novemberpogromen også kalt "Krystallnatten", som gjorde det helt tydelig for de forfulgte hvor dramatisk situasjonen var. Også i Wien ble jødiske butikker og bygninger plyndret og satt i brann. Jøder i tusenvis ble mishandlet, arrestert og sendt til konsentrasjonsleiren i Dachau.

9. 10. 1938, Wien
"At vi tåler det, forbauser meg. At vi tross alt ikke åpner gasskranen eller hopper i Donau. [...] Bare vekk!" | HL-senteret

11. 11. 1938
"De har slått oss! I går var den frykteligste dagen jeg noensinne har opplevd. Nå vet jeg hva pogromer er, vet hva mennesker er i stand til å gjøre. Mennesker, Guds avbilder." | HL-senteret

>> "Oppsigelsesgrunn: Ikke-arier" – utkastelse fra leiligheten

<< Ruth Maiers korte liv - innhold